al. Lautsprecher (m), Fr. Hautparleur (m), eng. høyttaler. Et instrument som omdanner elektrisk strøm til lydvibrasjoner.
På 1920-tallet dukket det opp oppfinnelser som tillot opptak og kringkasting av elektriske lydbølger. Som et resultat av disse oppfinnelsene ble den første høyttaleren laget i 1924-1925. Arbeid av C.W.Rice og E.W.Kellegg utviklet høyttaleren. Systemet avslørt av disse to forskerne har ikke gjennomgått noen vesentlige endringer i dag.
Det finnes fire typer høyttalere, nemlig elektrodynamiske, magnetostatiske, elektrostatiske og elektromagnetiske høyttalere, i henhold til deres arbeidsmønster. Bevegelige spolehøyttalere består av en sirkulær eller elliptisk diafragma. Membranen er opphengt i en metallramme med fjærer langs midten og sidene. I midten av membranen er en tett festet sylindrisk kjerne og en talespole viklet oppå den. Spolen og kjernen er plassert mellom polene til en magnet. Tidligere ble det brukt elektromagneter som opererer med likestrøm fra en forsterker, i dag brukes permanente magneter av mykt jern eller keramiske materialer.
Spolen er en strømførende leder i et magnetfelt. Når signalet kommer, beveger det seg under påvirkning av en elektromagnetisk kraft. Siden spolen er godt festet til membranen, beveger den også membranen. Bevegelsen av membranen tilpasser seg endringer i det elektriske signalet og sender ut lydbølger i luften. Når det ønskes en høyere lyd, er det tilstrekkelig å øke intensiteten på signalet. En god høyttaler skal ikke forvrenge lydene. I dag er høyttalere vanligvis plassert i bokser dekket med lydisolerte materialer for å hindre lydutbredelse fra baksiden av membranen.
Elektrostatisk høyttaler er også veldig nyttig. I elektrostatiske høyttalere består membranen av et lett, strukket metall eller en metallkledd plastplate. Membranen er festet til en ubevegelig plate. Svært høy DC (likestrøm) spenning passerer mellom de ubevegelige platene, som er boret for lydoverføring. Det skapes en mekanisk kraft. Signalet fra forsterkeren går gjennom en skilletransformator. Når signalet kommer, formes kraften som genereres av elektrisiteten mellom platene, slik at membranen kan bevege seg, og dermed produsere lyd. Lydbølgene som sendes ut i luften som følge av vibrasjonen fra stemmebåndene i halsen, treffer mellomgulvet i mikrofonen og får den til å vibrere. Trykkendringen som oppstår som følge av vibrasjonen som overføres til kullpartiklene bak membranen endrer den elektriske motstanden til partiklene. Dette resulterer i en vekselstrøm. Dette går igjen til høyttaleren, skaper lydbølger og stråler dem ut i luften, i en omvendt prosess til mikrofonens. Bevegelig spole, elektrostatiske og krystallinske mikrofoner fungerer etter lignende prinsipper.
Les: 143
